En strategi kan se robust ut over flere års data og likevel ha lært seg vanene til ett bestemt marked. Den kan gjøre det godt i rolige trender, men miste fotfestet når volatiliteten skyter i været eller likviditeten tørker inn. Det nyttige spørsmålet er ikke om den fungerer i alle regimer. Det gjør få strategier. Spørsmålet er om du vet hvilke forhold som gjør strategien lønnsom, hvilke som får den til å snuble, og om mønsteret holder seg utenfor utvalget som avdekket det.
Begynn med å behandle regimeavhengighet som en egenskap som skal måles, ikke som en historie du forteller etter å ha sett egenkapitalkurven. Definer et lite antall markedsforhold ut fra informasjon strategien faktisk kunne hatt tilgang til på det aktuelle tidspunktet, og undersøk deretter hvordan strategien oppførte seg under hvert av dem.
Hvordan kan jeg vite om strategien min bare fungerer i ett regime?
Del resultatene opp etter noen få økonomisk meningsfulle forhold: realisert volatilitet, trendstyrke, likviditet eller finansieringsretning. Hold definisjonene enkle nok til at de kan forklares. Du kan for eksempel klassifisere hver dag som en dag med høy eller lav volatilitet ved hjelp av et rullerende mål over 60 dager og en terskel beregnet fra tidligere data. Medianen for hele utvalget kan virke fristende, men da får framtiden være med på å klassifisere fortiden.
Sammenlign nettoavkastning, drawdown, omsetning og antall handler mellom gruppene. Et positivt gjennomsnitt i én gruppe betyr lite hvis det bygger på 3 handler. Og en strategi kan gi omtrent samme avkastning i ulike grupper, men ta svært forskjellig risiko for å oppnå den.
| Måltall | Hva det kan vise | Hva du bør undersøke |
|---|---|---|
| Nettoavkastning per handel | Hvor det tilsynelatende fortrinnet er konsentrert | Antall handler og usikkerheten i hver gruppe |
| Maksimal drawdown | Forhold som får tapene til å hope seg opp | Om én episode står for størstedelen av resultatet |
| Omsetning og kostnader | Om et regime gjør gjennomføringen dyrere | Gebyrer, spread, markedspåvirkning og funding samlet |
Her er en liten felle: En trendstrategi kan vise svakere avkastning ved høy volatilitet bare fordi slike perioder rommer både kraftige trender og voldsomme reverseringer. «Høy volatilitet» er ingen fullstendig forklaring. Del opp til resultatet blir nyttig, og stopp før hver gruppe blir en ny mulighet til å finne et fordelaktig måltall.
Hvor mange regimer bør jeg teste?
Færre enn nysgjerrigheten din har lyst til. Hvis du deler opp etter volatilitet, trend, likviditet, ukedag og aktivum, ender du raskt med svært få handler fordelt på dusinvis av grupper. Tabellen ser sofistikert ut, men grunnlaget for konklusjonene er borte.
Velg én eller to drivere med en sannsynlig kobling til strategiens virkemåte. En funding-arbitrasjestrategi kan være avhengig av fundingens fortegn og likviditet. Et breakout-system kan være avhengig av hvor vedvarende trenden er og av volatiliteten. Bestem deg for valgene før du undersøker resultatene, og oppgi utvalgsstørrelsen sammen med hvert tall.
Ikke bygg en «regimedetektor» ved å lete etter inndelinger som maksimerer historisk Sharpe. Det er optimalisering under et penere navn. Hvis en terskel er en del av strategien, velger du den med treningsdata og låser den for neste periode.
Beviser walk-forward-testing at et fortrinn fungerer på tvers av regimer?
Nei. Walk-forward-testing undersøker om en forskningsprosess kan ta beslutninger på senere data uten å bruke dem til å tilpasse beslutningene. Den garanterer ikke at de senere periodene inneholder forholdene du er interessert i, eller at resultatene er presise nok til å skille dyktighet fra støy.
Les hvert testvindu som en datert observasjon. Hvilke regimer forekom? Hvor mange handler fant sted i hvert av dem? Endret strategiens parametere seg brått da treningsvinduet ble flyttet? Et godt samlet resultat kan skjule en strategi som stadig henter gevinstene sine fra én uvanlig periode.
Hvis du har prøvd mange variabler, terskler og varianter, må du ta høyde for denne letingen. Det er særlig lett å overtilpasse den peneste regimeinndelingen, fordi det finnes så mange plausible måter å dele inn et marked på.
Hva bør jeg gjøre når strategien feiler i et regime?
Vurder først om feilen strider mot strategiens virkemåte. Det er kanskje ikke overraskende at en market making-idé taper penger når spreadene krymper. Men hvis en angivelig markedsnøytral spreadstrategi tar store retningsbestemte tap under et vanlig volatilitetshopp, bør du undersøke sikringen, prisgrunnlaget eller posisjonsstørrelsen nærmere.
Test deretter forklaringen med en endring i dataene eller utformingen som kan motbevise den. Ta med realistiske kostnader for forholdene som skader strategien: spreader og markedspåvirkning øker ofte nettopp når strategien helst vil handle. For perpetual futures kan funding skifte fortegn. For opsjoner kan prisen på en sikring bevege seg med volatiliteten og likviditeten. En regimeanalyse som rapporterer bruttoavkastning uten å ta hensyn til slike effekter, kan peke i feil retning.
Hvis strategien er uttrykkelig utformet for å holde seg utenfor markedet, må regelen bygge på informasjon som var tilgjengelig da beslutningen ble tatt. Mål både gevinster du gikk glipp av og tap du unngikk. Et filter som fjerner alle smertefulle perioder i historikken, kan også fjerne de få periodene som gjør strategien lønnsom.
Kan paper trading fortelle meg om fortrinnet holder seg?
Paper trading kan teste om signaler, ordre og kostnader oppfører seg som forventet i dagens marked. Det kan avdekke operative mangler og vise om forholdene i markedet samsvarer med forutsetningene i backtesten. Men noen få rolige uker kan ikke validere resultatene under et volatilitetssjokk som ennå ikke har inntruffet.
Følg med på forholdene under paper trading, og sammenlign fills, gebyrer, funding og uteblitte ordre med forutsetningene i backtesten. La påstanden stå i forhold til grunnlaget: «gjennomføringen svarte til forventningene i denne perioden» kan forsvares; «strategien er robust ved regimeskifte» tar som regel mye lengre tid å fastslå.
← Alle innlegg
