En strategi sikter mot en annualisert volatilitet på 10 %. Backtesten viser 10,2 %. Det høres nært nok ut helt til du oppdager at regnearket for posisjonsstørrelse brukte gårsdagens volatilitetsestimat, at simulatoren ikke tok noen gebyrer da giringen endret seg, og at ett hopp over natten gjorde større skade enn målet var ment å beskrive.
Tenk deg en enkel BTC perpetual-strategi: Den følger et retningssignal, tilpasser eksponeringen til et årlig volatilitetsbudsjett på 10 % og oppdaterer posisjonen én gang om dagen. Regelen er vanlig fordi den er enkel å forklare og kode. Her ser vi på hva som skjer når vi plukker fra hverandre posisjonen for én dag.
Signalet: ønsket retning uten risikomål
Ved mandagens slutt sier signalet at vi skal være long. Det angir hvilken vei strategien vil gå, men sier ingenting om hvor mye BTC vi skal holde. Volatilitetsmålet gir den manglende størrelsen.
Anta at kontoen har en egenkapital på $100,000, og at strategien anslår den daglige BTC-volatiliteten til 2 %. Målet på 10 % årlig tilsvarer omtrent 0,63 % daglig volatilitet, beregnet som 10 % delt på kvadratroten av 252 handelsdager. Den ubelånte eksponeringen blir dermed omtrent 0,63 % / 2 %, eller 0,315 ganger egenkapitalen: $31,500 i BTC-eksponering.
Allerede her ligger det en antakelse gjemt i den ryddige beregningen: BTC-volatiliteten oppfører seg tilstrekkelig likt en stabil fordeling til at nylige daglige svingninger kan veilede morgendagens eksponering. Et volatilitetsestimat beskriver nylige bevegelser. Det setter ikke noe tak på neste bevegelse.
Estimeringen: hvilke 2 %?
Bruk et 20-dagers standardavvik fra sluttkurs til sluttkurs, annualisert med kvadratroten av 365 fordi perpetual-kontrakten handles hver dag. Ved 2 % daglig volatilitet blir det omtrent 38,2 % årlig. Bruker vi 252 i stedet, blir tallet omtrent 31,7 % – en vesentlig forskjell i posisjonsstørrelse som bare skyldes kalenderkonvensjonen.
Et 20-dagers vindu reagerer raskt, men en rolig toukersperiode kan få estimatet til å falle rett før volatiliteten øker. Et 90-dagers vindu er jevnere og tregere. Eksponentielt vektet volatilitet ligger mellom disse alternativene, med sin egen halveringstid og avhengighet av initialiseringen. Det finnes ingen universell vinner; backtesten bør oppgi estimatoren og holde innstillingene faste når resultatene sammenlignes.
| Valg av estimator | Hva endres | Fallgruve å følge med på |
|---|---|---|
| 20-dagers rullerende standardavvik | Reagerer raskt på nylige bevegelser | Eksponeringen øker raskt etter en rolig periode |
| 90-dagers rullerende standardavvik | Tregere og jevnere posisjonsstørrelse | Eksponeringen forblir høy når et nytt volatilitetsregime begynner |
| EWMA, 10 dagers halveringstid | Nylig avkastning teller mer | Resultatene avhenger av valg av avtagning og oppvarmingsperiode |
Tidsstemplingen: når er dataene kjent?
Hvis mandagens sluttkurs inngår i estimatet, kan strategien først bruke estimatet når mandagen er over. Deretter kan den legge inn en ordre for en senere handelsmulighet, for eksempel til første tilgjengelige pris på tirsdag i simulatoren. Hvis ordren fylles ved mandagens sluttkurs, får posisjonsstørrelsen reagere på en avkastning som ennå ikke var ferdig.
Det betyr også at en daglig rebalansering ikke beskytter kontoen kontinuerlig gjennom dagen. Mandagens posisjon beholdes gjennom tirsdagens hopp, selv om signalet eller volatiliteten endres kl. 10:00 UTC. Det er et designvalg; papirkontoen bør følge samme tidsplan.
Ordren: endringer i eksponeringen har en kostnad
På tirsdag øker estimatet fra 2 % til 3 %. Måleksponeringen faller fra $31,500 til $21,000. Det er ikke gratis å selge $10,500 av perpetual-kontrakten. Med et takergebyr på 5 basispunkter blir gebyret alene $5.25. Hvis strategien krysser spreaden og får 3 basispunkter i markedspåvirkning, kommer omtrent $3.15 i tillegg. Funding er separat: Kontantstrømmen avhenger av posisjonen ved funding-tidspunktet og satsen som faktisk gjelder.
Små beløp summerer seg når en strategi reduserer risikoen etter hver oppgang og øker den igjen etter hver rolige periode. Rapporter omsetningen som selve posisjoneringsregelen medfører, samt gebyrer, spread og markedspåvirkning for disse handlene. Et volatilitetsmål uten friksjonskostnader kan i det stille bli en strategi med høy omsetning.
Resultatet: et mål er ingen garanti mot ekstremtap
Tenk deg at volatiliteten anslås til 2 % daglig, og at strategien har en nominell posisjon på $31,500 mot en egenkapital på $100,000. BTC faller deretter 12 % før neste planlagte rebalansering. Det omtrentlige tapet til markedsverdi er $3,780, eller 3,78 % av egenkapitalen, før gebyrer og funding. Et årlig volatilitetsmål på 10 % forhindret ikke tapet; det gjorde et estimat på vanlige svingninger om til en posisjonsstørrelse.
Risikoen blir større hvis regelen ikke har noe giringstak. Etter en lang, rolig periode kan den anslåtte volatiliteten bli svært lav, slik at formelen krever en posisjon som overstiger kontantens marginkapasitet eller markedets kapasitet. Sett et tak i posisjoneringsregelen og ta det med i backtesten. Følg deretter med på hvor ofte taket slår inn; hvis det skjer ofte, er det annonserte volatilitetsmålet sjelden det som faktisk styrer eksponeringen.
Kontrollen: spill av regelen, ikke bare kurven
For hver rebalansering skal du registrere avkastningsvinduet, volatilitetsestimatet, annualiseringsfaktoren, målet, giringstaket, ønsket nominell posisjon, utført nominell posisjon, omsetning, gebyrer, markedspåvirkning og funding. Når målet og den realiserte volatiliteten avviker, kan du med disse feltene se om estimatoren lå etter, om handelskostnadene spiste av avkastningen, eller om eksponeringsgrenser endret strategien.
Til slutt kjører du den samme posisjoneringskoden med samme rebalanseringstidspunkter i papirkontoen. Sammenlign ønsket eksponering med den faktiske posisjonen, og noter ordrer som ikke ble utført eller ble forsinket. Et risikomål blir nyttig når hvert steg fra estimat til posisjon kan forklares; prosenten på dashbordet er bare første steg.
← Alle innlegg
