En porteføljebacktest kan vise en jevn egenkapitalkurve samtidig som den bruker de samme pengene to ganger. Det skjer når simulatoren behandler egenkapital, kontanter, sikkerhet og kjøpekraft som om de var det samme. De henger sammen, men svarer på ulike spørsmål: hva kontoen eier, hva den skylder, og hva den kan binde opp i en ny ordre akkurat nå.
La oss si at en strategi starter med $10,000 og kjøper en eiendel for $6,000. Den har $4,000 i frie kontanter. Hvis backtesten deretter dimensjonerer en andre posisjon til 100% av egenkapitalen på $10,000, har den bundet opp $16,000 i eksponering, men bokført bare $10,000 i kapital. Det kan være gyldig belåning etter reglene for enkelte kontotyper. Det blir ikke gyldig bare fordi dimensjoneringskoden brukte «egenkapital».
Feil nummer én: å behandle egenkapital som kontanter
Denne snarveien dukker opp i strategier med flere aktiva. Hvert signal dimensjonerer ordren som en andel av den aktuelle porteføljeverdien, og hver ordre får tilgang til hele verdien. Porteføljeløkken beregner ordrene hver for seg og legger dem deretter sammen uten å reservere kapital.
Det er lett å overse følgene i en backtest med likvide instrumenter og uten marginkrav. Avkastningen ser plausibel ut, mens posisjonsvektene noen ganger summerer seg til 140% eller 180% når de beregnes i etterkant. En livekonto kan avvise de senere ordrene eller ende opp med en belåning strategien aldri var ment å bruke.
Reserver kontanter etter hvert som ordrene opprettes. På en kontantkonto bruker et kjøp på $2,000 opp $2,000 pluss gebyrer. På en marginkonto beregner du nødvendig margin etter handelsstedets regler og reduserer deretter tilgjengelig kjøpekraft med dette beløpet. Hvis flere ordre kommer samtidig, må du fastsette prioriteringen. Ellers kan resultatet avhenge av hvilken løkke som tilfeldigvis kjørte først.
Feil nummer to: å regne bundet sikkerhet som fri kjøpekraft
På en derivatplattform betyr ikke nødvendigvis innbetaling av $1,000 i sikkerhet at kontoens egenkapital reduseres med $1,000. Men sikkerheten er bundet til den åpne posisjonen. En vanlig regnskapsmessig snarvei trekker beløpet fra kontantene og trekker samtidig hele posisjonens nominelle verdi fra kjøpekraften. En annen gjør det motsatte og behandler sikkerheten både som frie kontanter og som margin.
Begge feilene gir et misvisende bilde av hva den neste ordren kan gjøre. Den første kan få en strategi til å se unødvendig begrenset ut, mens den andre kan godkjenne ordre kontoen ikke kan dekke. Med 5× belåning kan en posisjon på $5,000 kreve omtrent $1,000 i initialmargin, men vedlikeholdsmargin, gebyrer, urealisert tap og plattformspesifikke nivåer påvirker hvor mye som faktisk kan brukes. Nominell verdi er ikke det samme som sikkerhet.
| Kontostørrelse | Hva den representerer | Kan den finansiere en ny ordre? |
|---|---|---|
| Egenkapital | Kontoverdi etter gjeld og markedsverdien av posisjonene | Bare innenfor reglene for margin og kjøpekraft |
| Frie kontanter | Kontanter som ikke allerede er brukt, reservert eller stilt som sikkerhet | Ja, innenfor instrumentets regler |
| Bundet sikkerhet | Midler som støtter en åpen posisjon eller ordre | Vanligvis utilgjengelig fram til den frigjøres |
| Kjøpekraft | Plattformens beregnede kapasitet for flere ordre | Ja, opp til gjeldende grense |
Modeller disse som separate størrelser, selv om enkelte av dem er like i enkle tilfeller på en bestemt plattform. Test deretter hva som skjer når en posisjon taper penger: egenkapitalen faller, vedlikeholdsmarginen kan øke som andel av den nominelle verdien, og tilgjengelig kjøpekraft kan krympe raskere enn noen av tallene alene tilsier.
Feil nummer tre: å frigjøre kontanter når signalet sier at du skal gå ut
En backtest frigjør ofte kapital idet et exitsignal dukker opp. Men et exitsignal er ikke en utførelse. Ordren kan være ubehandlet, delvis utført eller kansellert. Så lenge posisjonen ikke faktisk er lukket, består marginen og eksponeringen. Også etter en utførelse påvirker gebyrer og realisert P&L hva som blir tilgjengelig.
Følgene oppstår gjerne når handelen går raskt. Simulatoren lukker én handel, bruker straks pengene på en annen og antar deretter at begge ordrene ble utført problemfritt til ønskede priser. I papirsimulering kan den andre ordren bli avvist mens den første posisjonen fortsatt er åpen. Eller så blir exitordren bare delvis utført, slik at kontoen har mindre fri kapital enn backtesten forventet.
Før utestående ordre og posisjoner som kapitalbindinger. Frigjør kapital når ordrene utføres, ikke når du har til hensikt å sende dem. En delvis utført exit bør frigjøre kapital i forhold til hvor mye som faktisk ble lukket, etter kostnader. Det kan virke pirkete helt til 2 strategier konkurrerer om de samme kontantene på en volatil dag.
Gjør kontoboken eksplisitt
Før en kontobok som oppdateres i en fast rekkefølge for hvert beslutningstidspunkt: marker eksisterende posisjoner, beregn egenkapital og margin, behandle utførelser og kostnader, beregn kjøpekraften på nytt, og dimensjoner og reserver deretter nye ordre. Registrer nok detaljer til å kunne avstemme hver endring i kontanter og posisjonsverdi.
En nyttig invarians: Hver godkjente ordre må kunne finansieres etter kontomodellen idet den sendes inn. Hvis simulatoren ikke kan forklare hvilke kontanter eller hvilken margin som dekker den, har backtesten ikke vist at porteføljen kunne holde posisjonen.
Kjør en liten revisjon sammen med avkastningsberegningen. Rapporter høyeste bruttoeksponering, laveste nivå av frie kontanter, minste marginbuffer og antall ordre som ville overskredet kjøpekraften. En strategi som bare gjør det bra når kapitalen gjenbrukes i det stille, gir et resultat for posisjonsdimensjonering, ikke en backtest som er klar til å settes i drift.
← Alle innlegg
