En strategi kan bestå optimaliseringen fordi backtesten belaster den med gebyrer fra et handelsnivå kontoen aldri har nådd. Feilen er lett å overse: Gebyrplanene er offentlige, satsen er reell, og egenkapitalkurven stemmer matematisk. Det er antakelsen om kontoen som er feil.
Gebyrnivåer avhenger ofte av rullerende volum, beholdning av tokens eller begge deler. En strategi som handler for $100,000 om dagen, kan kvalifisere for en bedre sats etter å ha bygget opp nok volum, men den kan ikke gjøre krav på den satsen fra dag én. Hvis fordelen bare holder seg på det rabatterte nivået, har backtesten i det stille forutsatt en handelshistorikk strategien ikke har gjort seg fortjent til.
Feil 1: Bruke det beste gebyrnivået fra første handel
Anta at en handelsplass tar 0.10% per side på grunnnivået for taker-gebyrer og 0.06% på et nivå for høyere volum. En tur-retur-handel koster 0.20% med grunnsatsen, før spread og markedspåvirkning. Med rabattsatsen koster den 0.12%. En strategi med 0.16% bruttofordel per tur-retur-handel taper penger på grunnnivået og ser lønnsom ut på det rabatterte nivået.
Hvis backtesten bruker 0.06% fra første utførelse, har den gitt strategien et tilskudd. Kontoen kan kvalifisere for rabatten etter hvert, men først når den har generert det nødvendige rullerende volumet. Dette volumet har en kostnad: Det kommer fra handler strategien faktisk må gjennomføre, og satsen kan øke igjen hvis aktiviteten faller.
Sprekkene viser seg som regel i en sensitivitetskjøring. Egenkapitalkurven bøyer brått av når du bytter ut det antatte gebyrnivået med kontoens nåværende nivå. En nyttig modell følger kvalifiseringen over tid ved hjelp av handelsplassens faktiske regler for rullerende volum, eller rapporterer separate resultater for tydelig angitte nivåer. Hvis kvalifisering avhenger av aktivitet utenfor strategien, bør denne aktiviteten oppgis som en eksplisitt antakelse.
Feil 2: Behandle maker-gebyrer som en rabatt du kan velge
Maker-gebyrer er fristende i en backtest. Legg inn en limitordre nær markedet, merk den som maker, og bytt ut et taker-gebyr med en lavere kostnad eller til og med en rabatt. På papiret kan noen få basispunkter redde en rask strategi.
Men en hvilende ordre får maker-behandling bare hvis den tilfører likviditet når den utføres. En limitordre som krysser spreaden, kan bli belastet som taker. Selv en ordre som faktisk ligger i ordreboken, kan bli stående uten å bli fylt mens markedet beveger seg bort, bare bli fylt på feil side av en prisbevegelse eller gå glipp av handelen helt. Ordrene som blir fylt, utgjør ikke et tilfeldig utvalg av alle ordrene som ble lagt inn.
Jeg gikk en gang gjennom en avspilling der limitordren ble fylt hver gang den neste baren berørte prisen. Strategien så vidunderlig tålmodig ut; markedet hadde vært vidunderlig medgjørlig. En fyllmodell må skille mellom gebyrklassifisering, sannsynlighet for fylling og ugunstig seleksjon. Modeller køantakelser og handler som ikke blir fylt der dataene gir grunnlag for det, og vis deretter et resultat med bare taker-handler som en nyttig stresstest. En maker-rabatt er inntekt bare på fyllinger som plausibelt kunne ha skjedd.
Feil 3: Blande gebyrer fra ulike produkter og kontomoduser
Én handelsplass kan publisere ulike satser for spot, evigvarende futures, opsjoner og særskilte kontoprogrammer. En backtest som laster inn ett generisk «handelsplassgebyr» for alle instrumenter, kan være feil selv om hvert symbol viser til samme merkevare.
| Hva som varierer | Hvorfor det er viktig | Dette bør modellen kontrollere |
|---|---|---|
| Produkt | Spot og derivater kan ha separate gebyrplaner | Slå opp gebyr ut fra instrument og produkt |
| Likviditetsrolle | Maker- og taker-satser er ulike | Klassifiser hver utførelse, ikke hver ordre |
| Kontostatus | Volum eller beholdninger kan gi tilgang til rabatter | Kvalifisering i det relevante tidsvinduet |
| Gebyrvaluta | Et rabattoken kan svinge i verdi mot kontoens valuta | Registrer gebyrbeløpet og vekslingskursen |
Sprekken er en kostnadsrapport som ser presis ut, men ikke kan forklare hvilken gebyrplan tallene kommer fra. Versjoner gebyrreglene etter handelsplass, produkt, dato, kontomodus og utførelsesrolle. Når en gebyrplan endres, bør den historiske backtesten fortsatt bruke reglene som gjaldt da, mens en fremoverskuende papirkjøring bør bruke de gjeldende reglene.
Hva bør en gebyrbevisst backtest rapportere?
Vis gebyrantakelsen ved siden av resultatet, inkludert nivå, maker-andel og hvordan kvalifisering for nivået ble fastslått. Kjør deretter strategien på nytt med plausible alternativer: kontoens nåværende nivå, bare taker-handler og en konservativ gebyrplan. Hvis strategien bare overlever én optimistisk kombinasjon, er det et nyttig forskningsfunn. Det viser nøyaktig hva som må være sant før papirresultatet kan sammenlignes med backtesten.
Gebyrer er ikke en konstant knyttet til en ticker. De er en avtale mellom en handelsplass og en konto, med vilkår som kan endres over tid. Modeller avtalen strategien faktisk kan oppfylle, så blir kostnadslinjen i backtesten noe du kan forsøke å gjenskape.
← Alle innlegg


